Hviledag på hytta (10.02.11)

Da vi skrev dette innlegget satt vi på hytta til Torstein (litt sør for Kvikne) og ble fora opp etter beste evne av mora hans. Turens tredje hviledag var ekstremt velkommen!!! Kjøttkaker, ribbe, karbonader, boller, potetgull og enorme mengder sjokolade gikk ned i løpet av 24 timer. Snodig nok er noe av det vi har mest lyst på for tida frukt, så appelsin og eple ble også inntatt i store kvantum! Ellers ble fridagen brukt til reparering av utstyr og vask av kropp. Turen de siste ukene har bydd på mange opplevelser.

Eidsbugarden fjellhotell dukket opp som en meget hyggelig overraskelse i Jotunheimen. Etter drøyt 3 tunge mil kom vi til Bygdin på slutten av dagen, og kom i prat der med folka der som inviterte oss til å overnatte. Hotellet var nydelig pusset opp og utrolig flott. Under er et bilde av bestyreren Leon.

Dagen etter beveget vi oss videre fra Bygdin og over mot Gjende. Ved et lite uhell fulgte vi sommerløypa i stedet for vinterløypa. Ettersom vi er litt dumme og litt sta medførte det at vi måtte plassere ski og staver å pulken og nærmest krype oppover ettersom det ble forferdelig bratt.

Videre vandret vi inn i Jotunheimen, men pga dårlig sikt og stormvarsel så vi ingen vits i å bevege oss inn mot Glittertind. Vi gikk derfor opp på Gjende, i underkant av Besseggen, og videre ned til Otta. På veien ut blåste det opp til skikkelig storm som dere kan se på bildet under.

Da vi kom ut på et stort vann bestemte vi oss for å lage et vindseil av fjellduken vår. Det fungerte som bare det, og vi skal forsøke å legge ut en film etterhvert. Toppfarten var på ca 30 km/t og kanskje enda litt høyere da hovedveien kom brått og overraskende på, noe som endte i skikkelig krasj.

Etter Otta måtte vi gå drøyt 800 høydemeter opp igjen, noe som var sinnsykt slitsomt.! Men vi slet oss opp til Rondvassbu i turens kanskje fineste vær så langt.

Mot kvelden skyet det litt over, og en merkelig sky viste seg på himmelen.Siste rest av dagslys blir brutt av iskrystaller i skyen, tror vi...
Det neste bildet er av Andreas som nektet å bli med inn i hytta fordi han ville sitte å se på den fine skyen.

Gjennom Rondane viste det seg å være fasinerende lite snø og vi måtte følge et trangt bekkefar for å komme oss fram. Nå og da ble vi også nødt til å bære pulkene over steinpartier.

Videre går ferden over Forelhogna - Haltdalen - Tydal - Meråker!